Spoiler alert.

Når du har eit plott som involverer eit drap på ein søkkrik nordmann, ei kenyansk maktsjuk vitskapskvinne, brasilianske mafiaskurkar og ein kul, muslimsk kvinneleg hovudperson som heiter Jazz, og all handlinga skjer på månen. Jo da. Da har du fanga interessa mi.

Artemis bryt med konvensjonar og kjem med små overraskingar heile vegen. Forteljaren er ikkje ein kvit amerikansk mann, men ei kvinne med saudiarabisk bakgrunn. Trygg på seg sjølv og brei i kjeften, i tillegg til at ho er på kant med lova og med moralske samfunnsnormer. Månekolonien er starta opp av eit kenyansk forretningsimperium. Og all handlinga foregår sjølvsagt i nær vektlaus tilstand.

Eit morsomt plot. Eg datt litt av på grunn alle dei tekniske detaljane, og historia blei verken heilt djup nok eller spanande nok for meg. Eg likte den førre boka til Andy Weir, The Martian, så eg er spent på å få lest den nyaste boka hans som kom i år, Project Hail Mary.