Kategori: bøker

Bok eg har lest i vinter – Hail Mary Project av Andy Weir

Hail Mary Project er den nyaste boka til Andy Weir, som eg kom over via boklista til ein erfaren lesar med internasjonal erfaring. Eg leste dei to føregåande bøkene av Weir, nemleg The Martian (kjempebra), og Artemis, (nokså bra). Denne hamnar ein stad midt imellom. Det er science fiction med masse science. Framstår ganske truverdig, samtidig fullstendig far out – i bokstaveleg forstand.

Weir har interessante betraktningar om korleis andre livsformer kan sjå ut, tatt i betraktning at dei trass alt lever under dei same grunnleggjande fysiske lovene, og er bygd opp av dei same grunnstoffa som oss. Og så er det ein del humor, i kjent Andy Weir-stil. Ei kul, interessant og vittig bok. Tidvis ganske spanande, men no trur eg at eg foreløpig er nokså metta på science fiction.

Bok eg har lest i haust – Hekneveven av Lars Mytting

Når eg har lest Søsterklokkene, måtte eg lese Hekneveven. Historie, magisk realisme, tragedie, håp, mystikk. Alle historiene som vever seg inn i hovudhistoria, og med sjølve mysteriet Hekneveven. Starten av boka gjorde særleg inntrykk på meg, med historia om skottetoget som gjekk gjennom Gudbrandsdalen i 1612. Eg tenkjer på alle turane frå Austlandet til Vestlandet gjennom Gudbrandsdalen som eg har hatt i løpet av livet. Historia om Prillar-Guri som pappa fortalde. Alle gongene eg har stoppa med nattbussen på Sinclair kro. Og så lite eg har visst om den grufulle historia som ligg bak. Eg har venta på ein forteljar som Lars Mytting, ein som fortel slike fantastiske historier.

Bok eg har lest i haust – Søsterklokkene av Lars Mytting

Eg har lenge leita etter ei stor leseoppleving. Det å bli oppslukt og dratt med av ei bok, og å få kjensla av at den vart skriven for at eg skulle lese den.

Så fann eg ei slik bok, nemleg Søsterklokkene av Lars Mytting. Ei fantastisk vakker bok. Kvar setning og dialog eit lite, lågmælt kunstverk. Historie, legender, dalfører, kunst, mystikk, stavkyrkjer, konflikt mellom tradisjon og modernitet, sorg, kjærleik.

Eg er nettopp ferdig med den, og kjenner på vemodet over å ha lest den ferdig. Det kjennast litt som å bli kjent med ein ny venn, som så må dra sin veg.

Glad for at eg fann den, og trist over å vere ferdig med den.

Bibliotekaren

Kvar gong eg går inn på biblioteket kjem eg ut igjen med ei bok eg ikkje hadde planlagt å lese.

Nokon på biblioteket har funne fram ei bok, og satt den fram. Fordi dei tenkte at akkurat den boka, den vil eg at nokon andre skal lese.

Internett og algoritmane kan ikkje måle seg med det.

Bok eg har lest i haust – Artemis av Andy Weir

Spoiler alert.

Når du har eit plott som involverer eit drap på ein søkkrik nordmann, ei kenyansk maktsjuk vitskapskvinne, brasilianske mafiaskurkar og ein kul, muslimsk kvinneleg hovudperson som heiter Jazz, og all handlinga skjer på månen. Jo da. Da har du fanga interessa mi.

Artemis bryt med konvensjonar og kjem med små overraskingar heile vegen. Forteljaren er ikkje ein kvit amerikansk mann, men ei kvinne med saudiarabisk bakgrunn. Trygg på seg sjølv og brei i kjeften, i tillegg til at ho er på kant med lova og med moralske samfunnsnormer. Månekolonien er starta opp av eit kenyansk forretningsimperium. Og all handlinga foregår sjølvsagt i nær vektlaus tilstand.

Eit morsomt plot. Eg datt litt av på grunn alle dei tekniske detaljane, og historia blei verken heilt djup nok eller spanande nok for meg. Eg likte den førre boka til Andy Weir, The Martian, så eg er spent på å få lest den nyaste boka hans som kom i år, Project Hail Mary.

Bok eg har lest i haust: The Martian av Andy Weir

Då Barack Obama tipsa om den nyaste boka til Andy Weir på den mykje omtalte boklista si i år, Hail Mary Project, sette eg den på lista over bøker å lese i haust. Så langt har eg gode erfaringar med den lista. Sidan det var Andy Weir som skreiv The Martian, om astronauten som blir stranda aleine på Mars, tenkte eg å starte med den. Eg såg filmen The Martian i si tid, og den likte eg.

Eg likte boka desto betre. Dei intrikate tekniske detaljane gjer alt meir autentisk, sjølv om sjølve historia er heilt spinnvill. I tillegg til at alt føles ekte, er det iblanda masse humor og høg dramatikk. Det følest som at ein ekspedisjon til Mars kjem til å sjå omtrent sånn ut. Minst like spanande som filmen.

Bok eg har lest i sommar: “OK boomer” – og andre ting du kan si til onkelen din om klima av Nora Jungeilges Heyerdahl

Det er godt å lese ei bok som er både viktig, velskriven, lærerik og morsom. Ikkje minst når boka handlar om det viktigaste temaet i vår tid.

Det er ein venleg, men bestemt langfinger til alle som ikkje vil ta inn over seg det som skjer med jordkloden. I tillegg gir den gode verktøy til å bruke i samtalar og diskusjonar.

For ikkje å snakke om at den er skikkeleg kul.

Kan hende eg kjem til å lese den på nytt.

Bok eg har lest i sommar: Leave the world behind av Rumaan Alam

Ei bok som grip deg og held deg fast. Du veit ikkje kva som skjer, berre at noko er i ferd med å skje. Noko i lufta, noko i vinden, i naturen. Teikn vi ikkje ser, men kjenner på kroppen. Noko som kjem gradvis, heilt til det kjem plutseleg. Og når det først kjem, er det altomfattande.

Ei bok som er så godt skrive at eg kjenner eg er til stades, kjenner stemninga, og merkar uroa.

Den gir ei kjensle av at noko er i emning. Noko er på veg. Sakte, så plutseleg. Eit slags profetisk bodskap som blir bekrefta dag for dag i tida vi lev i.

Ei vakker og skremmande bok.

Fin omtale i The Guardian.

Oppdatert eller kunnskapsrik

Det er ein skilnad mellom å vere oppdatert og å vere opplyst. Ein kan sjå på nyheitssendingar i ei veke og bli oppdatert utan å bli kunnskapsrik. Det er éin ting å sjå på nyheitene heile dagen. Det er noko anna å lese ei god historiebok. Ein kan la seg rive med av den nyaste nyheitsstraumen, eller ein kan gå til kjeldene og hente fram kunnskap som har modna seg lenge. Å sjå på er ikkje det same som å forstå. Det det ser ut som er ikkje nødvendigvis slik det heng saman. Nyheitene viser forgrunnen, medan bøkene forklarar bakgrunnen. Vi kan forstå meir gjennom gamle historier enn gjennom siste nytt.

Bok eg har lest i sommar: Hvitekrist av Tore Skeie

Hvitekrist av Tore Skeie er ei av dei mest velskrivne bøkene eg kan hugse å ha lest på lenge. Ei fantastisk skildring om Olav Haraldsson og dei norrøne kongane, som gjer dei om til ekte menneske og ikkje berre mytiske sagafigurar. Han skriv om korleis dei herja og plyndra og erobra og fór rundt omkring frå Giske til Istanbul til Dublin og Cordoba. Og eg får innblikk i korleis det kan ha vore å vere der. Eg gler meg til dei neste bøkene.

Page 2 of 2

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén