Kategori: tankar

I dag var det OD-dagen. Operasjon Dagsverk er noko av det finaste eg veit, og det har vore ein viktig del av livshistoria mi. Eg sat i klasserommet på Gulset ungdomsskule og blei prega av historiene om tortur av politiske fangar i Chile då OD gikk til Amnesty i 1990. Hausten 1995 var eg på utveksling i Brasil, samtidig som OD gjekk til utdanning for brasiliansk ungdom. Slik kom eg i kontakt med dei lokale OD-støtta prosjekta i Brasil, og med Kirkens Nødhjelp, som var samarbeidspartnaren det året. Tilbake i Skien blei eg med i distriktskomiteen i Telemark den hausten OD skulle gå til utdanning for jenter i Afghanistan, samtidig som det nye Taliban-regimet rulla inn i landet. Året etter vart eg med i hovudkomiteen, og flytta til Oslo. Den hausten gjekk OD til Amazonas, og eg fekk reise og besøke Yanomamifolket, djupt inne i den brasilianske regnskogen. Etter det var eg med å organisere utveksling med ungdom som ville starte OD i Brasil.

Så spolar eg mange, mange år fram i tid, og eg har ein son som jobbar på OD-dagen for første gong, og kontoret mitt er fullt av OD-elevar, fordi det er min organisasjon, KFUK-KFUM, ved KM Global og YMCA South Africa som skal kanalisere pengane til ungdom i Sør-Afrika. OD går ut på det same no som før. Solidaritet ungdom imellom. Det gjer meg stolt, glad og håpefull.