Stikkord: bøker Page 1 of 2

Bok eg har lest i haust: The Martian av Andy Weir

Då Barack Obama tipsa om den nyaste boka til Andy Weir på den mykje omtalte boklista si i år, Hail Mary Project, sette eg den på lista over bøker å lese i haust. Så langt har eg gode erfaringar med den lista. Sidan det var Andy Weir som skreiv The Martian, om astronauten som blir stranda aleine på Mars, tenkte eg å starte med den. Eg såg filmen The Martian i si tid, og den likte eg.

Eg likte boka desto betre. Dei intrikate tekniske detaljane gjer alt meir autentisk, sjølv om sjølve historia er heilt spinnvill. I tillegg til at alt føles ekte, er det iblanda masse humor og høg dramatikk. Det følest som at ein ekspedisjon til Mars kjem til å sjå omtrent sånn ut. Minst like spanande som filmen.

Bok eg har lest i sommar: “OK boomer” – og andre ting du kan si til onkelen din om klima av Nora Jungeilges Heyerdahl

Det er godt å lese ei bok som er både viktig, velskriven, lærerik og morsom. Ikkje minst når boka handlar om det viktigaste temaet i vår tid.

Det er ein venleg, men bestemt langfinger til alle som ikkje vil ta inn over seg det som skjer med jordkloden. I tillegg gir den gode verktøy til å bruke i samtalar og diskusjonar.

For ikkje å snakke om at den er skikkeleg kul.

Kan hende eg kjem til å lese den på nytt.

Bok eg har lest i sommar: Leave the world behind av Rumaan Alam

Ei bok som grip deg og held deg fast. Du veit ikkje kva som skjer, berre at noko er i ferd med å skje. Noko i lufta, noko i vinden, i naturen. Teikn vi ikkje ser, men kjenner på kroppen. Noko som kjem gradvis, heilt til det kjem plutseleg. Og når det først kjem, er det altomfattande.

Ei bok som er så godt skrive at eg kjenner eg er til stades, kjenner stemninga, og merkar uroa.

Den gir ei kjensle av at noko er i emning. Noko er på veg. Sakte, så plutseleg. Eit slags profetisk bodskap som blir bekrefta dag for dag i tida vi lev i.

Ei vakker og skremmande bok.

Fin omtale i The Guardian.

Bok eg har lest i sommar: 22. juli og alle dagene etterpå av Tonje Brenna

Eg leste boka til Tonje Brenna i dagane etter tiårsmarkeringa for 22 juli. Boka er direkte og rett fram. Klår og tydeleg.

Ho legg ingenting imellom, og har ikkje behov for å verken dempe eller overdrive det forferdelege ho opplevde. Ho seier det som det er, og det er det som trengst.

Ho snakkar klårt og tydeleg om Frp, Listhaug og alle haldningane som til saman har skapt den skrudde, indre verda til terroristen.

Det er ingen grunn til å vere naiv. Rasismen lever og blir forsterka gjennom alle talerøra sine.

Brenna formulerer presist kva Frp eigentleg handlar om:

“Målet er mer konflikt, å sette grupper opp mot hverandre, å få oppmerksomhet og oppslutning gjennom å provosere. Helst gjennom å dyrke fremmedfrykten og å understreke at det finnes et oss og et dem. Deres politiske prosjekt er å stenge noen ute, for å få dem som er inne til å føle seg bedre.”

Tonje Brenna

Vi må vere på vakt mot alle som snakkar om oss og dei.

Oppdatert eller kunnskapsrik

Det er ein skilnad mellom å vere oppdatert og å vere opplyst. Ein kan sjå på nyheitssendingar i ei veke og bli oppdatert utan å bli kunnskapsrik. Det er éin ting å sjå på nyheitene heile dagen. Det er noko anna å lese ei god historiebok. Ein kan la seg rive med av den nyaste nyheitsstraumen, eller ein kan gå til kjeldene og hente fram kunnskap som har modna seg lenge. Å sjå på er ikkje det same som å forstå. Det det ser ut som er ikkje nødvendigvis slik det heng saman. Nyheitene viser forgrunnen, medan bøkene forklarar bakgrunnen. Vi kan forstå meir gjennom gamle historier enn gjennom siste nytt.

Bok eg har lest i sommar: Hvitekrist av Tore Skeie

Hvitekrist av Tore Skeie er ei av dei mest velskrivne bøkene eg kan hugse å ha lest på lenge. Ei fantastisk skildring om Olav Haraldsson og dei norrøne kongane, som gjer dei om til ekte menneske og ikkje berre mytiske sagafigurar. Han skriv om korleis dei herja og plyndra og erobra og fór rundt omkring frå Giske til Istanbul til Dublin og Cordoba. Og eg får innblikk i korleis det kan ha vore å vere der. Eg gler meg til dei neste bøkene.

Biblioteket

For ein radikal og fantastisk idé det offentlege biblioteket er. Gratis bøker til alle! Vill ein sånn idé blitt gjennomført med dei politikarane som styrer i dag? Neppe.

Biblioteket er der for at vi skal kunne lese bøker. Fordi bøker er viktige. Å lese bøker er rett og slett ein borgarplikt. Ein ganske ålreit borgarplikt.

Framover skal eg ta plikta på alvor og lese endå meir enn eg gjer i dag.

Bokhandelen i Texas

Ei inspirerande historie om eit par som starta ein bokhandel i Texas akkurat medan pandemien traff, fordi dei meiner bøker er viktige.

«Good things happen in bookstores. »

Om bøker

Det er viktig å få lest så mykje som muleg så tidleg som muleg, slik at du får lest dei bøkene som kjem til å forandre livet ditt.

Å lese bøker

På det lokale biblioteket er det ein automat som hjelper til med å hente, låne og levere bøker. Sist gong eg var der tenkte eg at eg skulle ta ein liten utskrift av lista.

Eg merka at eg blei litt utilpass då maskina tilsynelatande ikkje stoppa å skrive ut, ei lang remse bølga seg ut av automaten. Eg hadde nådd grensa over bøker eg kan låne. Tretti.

Eg er kanskje litt junkie når det kjem til bøker. Eg klarar ikkje å gå innom biblioteket utan å ha med meg ei bok eller fem. Nattbordet mitt har så mange bøker at eg må stable aerodynamisk.

Spørsmålet er aldri om eg les, men heller kor mykje eg får lest.

Eg har ein bunke på nattbordet. Ei bunke i Allbok-appen. Ei bunke med lydbøker i Audible. Heldigvis har eg det ikkje sånn at eg er nøydd til å lese ferdig ei bok før eg tar opp ei anna. Det er litt befriande, samtidig som det gjer at det blir litt vel mange bøker i omløp. Som eit badekar som er akkurat litt for fullt av godt og varmt vatn.

Eg les alltid på noko. Det er meir som mitt daglege brød enn eit prosjekt som skal bli ferdig. Målet er sjølve lesinga, ikkje å kome gjennom bunken.

Page 1 of 2

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén