Stikkord: bøker Page 2 of 3

Bok eg har lest i vinter – Breath av James Nestor

James Nestor har skrive ei lærebok i pusting. Høyrest ikkje så revolusjonerande ut, men det er kanskje det likevel. Eg plukka i alle fall opp eit par ting her som eg kjem til å bruke vidare. Eg oppdaga forfattaren på denne podcasten, og blei veldig nysgjerrig. Boka har blitt omtalt i eit par norske medier óg, ikkje minst på Lindmo, der Thomas Gjertsen fortél om praksisen med å teipe saman leppene på natta. Høyrest litt vilt ut, men det funkar. Redaktøren i Harvest, Kjetil Østli, har også testa det.

Eg har opplevd sjølv kor stor effekt det kan ha å kontrollere pusten, men denne boka tar alt eit skritt vidare. Definitivt ei bok som må lesast om igjen.

Bok eg har lest i vinter – Hail Mary Project av Andy Weir

Hail Mary Project er den nyaste boka til Andy Weir, som eg kom over via boklista til ein erfaren lesar med internasjonal erfaring. Eg leste dei to føregåande bøkene av Weir, nemleg The Martian (kjempebra), og Artemis, (nokså bra). Denne hamnar ein stad midt imellom. Det er science fiction med masse science. Framstår ganske truverdig, samtidig fullstendig far out – i bokstaveleg forstand.

Weir har interessante betraktningar om korleis andre livsformer kan sjå ut, tatt i betraktning at dei trass alt lever under dei same grunnleggjande fysiske lovene, og er bygd opp av dei same grunnstoffa som oss. Og så er det ein del humor, i kjent Andy Weir-stil. Ei kul, interessant og vittig bok. Tidvis ganske spanande, men no trur eg at eg foreløpig er nokså metta på science fiction.

Bok eg har lest i haust – Hekneveven av Lars Mytting

Når eg har lest Søsterklokkene, måtte eg lese Hekneveven. Historie, magisk realisme, tragedie, håp, mystikk. Alle historiene som vever seg inn i hovudhistoria, og med sjølve mysteriet Hekneveven. Starten av boka gjorde særleg inntrykk på meg, med historia om skottetoget som gjekk gjennom Gudbrandsdalen i 1612. Eg tenkjer på alle turane frå Austlandet til Vestlandet gjennom Gudbrandsdalen som eg har hatt i løpet av livet. Historia om Prillar-Guri som pappa fortalde. Alle gongene eg har stoppa med nattbussen på Sinclair kro. Og så lite eg har visst om den grufulle historia som ligg bak. Eg har venta på ein forteljar som Lars Mytting, ein som fortel slike fantastiske historier.

Bok eg har lest i haust – Søsterklokkene av Lars Mytting

Eg har lenge leita etter ei stor leseoppleving. Det å bli oppslukt og dratt med av ei bok, og å få kjensla av at den vart skriven for at eg skulle lese den.

Så fann eg ei slik bok, nemleg Søsterklokkene av Lars Mytting. Ei fantastisk vakker bok. Kvar setning og dialog eit lite, lågmælt kunstverk. Historie, legender, dalfører, kunst, mystikk, stavkyrkjer, konflikt mellom tradisjon og modernitet, sorg, kjærleik.

Eg er nettopp ferdig med den, og kjenner på vemodet over å ha lest den ferdig. Det kjennast litt som å bli kjent med ein ny venn, som så må dra sin veg.

Glad for at eg fann den, og trist over å vere ferdig med den.

Bibliotekaren

Kvar gong eg går inn på biblioteket kjem eg ut igjen med ei bok eg ikkje hadde planlagt å lese.

Nokon på biblioteket har funne fram ei bok, og satt den fram. Fordi dei tenkte at akkurat den boka, den vil eg at nokon andre skal lese.

Internett og algoritmane kan ikkje måle seg med det.

Bok eg har lest i haust – Artemis av Andy Weir

Spoiler alert.

Når du har eit plott som involverer eit drap på ein søkkrik nordmann, ei kenyansk maktsjuk vitskapskvinne, brasilianske mafiaskurkar og ein kul, muslimsk kvinneleg hovudperson som heiter Jazz, og all handlinga skjer på månen. Jo da. Da har du fanga interessa mi.

Artemis bryt med konvensjonar og kjem med små overraskingar heile vegen. Forteljaren er ikkje ein kvit amerikansk mann, men ei kvinne med saudiarabisk bakgrunn. Trygg på seg sjølv og brei i kjeften, i tillegg til at ho er på kant med lova og med moralske samfunnsnormer. Månekolonien er starta opp av eit kenyansk forretningsimperium. Og all handlinga foregår sjølvsagt i nær vektlaus tilstand.

Eit morsomt plot. Eg datt litt av på grunn alle dei tekniske detaljane, og historia blei verken heilt djup nok eller spanande nok for meg. Eg likte den førre boka til Andy Weir, The Martian, så eg er spent på å få lest den nyaste boka hans som kom i år, Project Hail Mary.

Bok eg har lest i haust: The Martian av Andy Weir

Då Barack Obama tipsa om den nyaste boka til Andy Weir på den mykje omtalte boklista si i år, Hail Mary Project, sette eg den på lista over bøker å lese i haust. Så langt har eg gode erfaringar med den lista. Sidan det var Andy Weir som skreiv The Martian, om astronauten som blir stranda aleine på Mars, tenkte eg å starte med den. Eg såg filmen The Martian i si tid, og den likte eg.

Eg likte boka desto betre. Dei intrikate tekniske detaljane gjer alt meir autentisk, sjølv om sjølve historia er heilt spinnvill. I tillegg til at alt føles ekte, er det iblanda masse humor og høg dramatikk. Det følest som at ein ekspedisjon til Mars kjem til å sjå omtrent sånn ut. Minst like spanande som filmen.

Bok eg har lest i sommar: “OK boomer” – og andre ting du kan si til onkelen din om klima av Nora Jungeilges Heyerdahl

Det er godt å lese ei bok som er både viktig, velskriven, lærerik og morsom. Ikkje minst når boka handlar om det viktigaste temaet i vår tid.

Det er ein venleg, men bestemt langfinger til alle som ikkje vil ta inn over seg det som skjer med jordkloden. I tillegg gir den gode verktøy til å bruke i samtalar og diskusjonar.

For ikkje å snakke om at den er skikkeleg kul.

Kan hende eg kjem til å lese den på nytt.

Bok eg har lest i sommar: Leave the world behind av Rumaan Alam

Ei bok som grip deg og held deg fast. Du veit ikkje kva som skjer, berre at noko er i ferd med å skje. Noko i lufta, noko i vinden, i naturen. Teikn vi ikkje ser, men kjenner på kroppen. Noko som kjem gradvis, heilt til det kjem plutseleg. Og når det først kjem, er det altomfattande.

Ei bok som er så godt skrive at eg kjenner eg er til stades, kjenner stemninga, og merkar uroa.

Den gir ei kjensle av at noko er i emning. Noko er på veg. Sakte, så plutseleg. Eit slags profetisk bodskap som blir bekrefta dag for dag i tida vi lev i.

Ei vakker og skremmande bok.

Fin omtale i The Guardian.

Bok eg har lest i sommar: 22. juli og alle dagene etterpå av Tonje Brenna

Eg leste boka til Tonje Brenna i dagane etter tiårsmarkeringa for 22 juli. Boka er direkte og rett fram. Klår og tydeleg.

Ho legg ingenting imellom, og har ikkje behov for å verken dempe eller overdrive det forferdelege ho opplevde. Ho seier det som det er, og det er det som trengst.

Ho snakkar klårt og tydeleg om Frp, Listhaug og alle haldningane som til saman har skapt den skrudde, indre verda til terroristen.

Det er ingen grunn til å vere naiv. Rasismen lever og blir forsterka gjennom alle talerøra sine.

Brenna formulerer presist kva Frp eigentleg handlar om:

“Målet er mer konflikt, å sette grupper opp mot hverandre, å få oppmerksomhet og oppslutning gjennom å provosere. Helst gjennom å dyrke fremmedfrykten og å understreke at det finnes et oss og et dem. Deres politiske prosjekt er å stenge noen ute, for å få dem som er inne til å føle seg bedre.”

Tonje Brenna

Vi må vere på vakt mot alle som snakkar om oss og dei.

Page 2 of 3

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén