Stikkord: data

Å verne meg frå scrolling

Ein av vanane eg held på å innarbeide handlar om å verne meg sjølv frå scrolling. Scrolling er djevelens verk. Det er den nye røykinga. I alle fall den nye zappinga. På 90-talet brukte eg mykje tid på zapping. Eg sat i sofaen og zappa mellom MTV og NRK eller SVT eller ein av dei andre, veldig få kanalane vi hadde. Eg zappa og zappa. I timesvis. Kanskje kom det noko interessant, kanskje ikkje. Eg lærte meg i alle fall greitt engelsk, og eg har grei kontroll på populærmusikken frå den tida. Stort anna av verdi kom det ikkje ut av det.

I dag er det ingen som bryr seg om zapping. No handlar det om scrolling. Scrolling på på Facebook. Instagram. Twitter. Alskens nyheitsnettsider. Scrolling og scrolling.

Facebook er i seg ei vonde, eit mektig og hensynslaust selskap som gjer alt for å halde folk fanga i det evinnelege sirkuset sitt. Facebook er bråkete og gir meg dårleg humør. Det kjennest iblant som ein gladiatorarena, full av slåssing og krangling.

Men iblant skjer det bra ting der. Nyttige, hyggelege ting. Interessante arrangement og merkedagar. Og det er jo trass alt der folk er å finne for tida. Men uansett kor hyggeleg det tidvis måtte vere der, blir eg fanga i nyheitsstraumen. Og det vil eg gjere noko med.

Slik temmer eg Facebook

Eg har sletta Facebook-appen. I staden har eg oppretta ein snarveg i Shortcuts som eg har kalla «Facebook» og lagra på heim-skjermen. Når eg trykker på den (eller påkallar den via Siri) kjem det fram ein meny. Der kan eg velje mellom bokmerker som fører meg akkurat dit eg skal på Facebook, utan å gå vegen om den slu nyheitsstraumen. Slik kan eg gå rett på familiegruppa, klassegruppa, eller andre oppdateringar som eg sjølv har vald ut. Alt for å unngå å sitje fast i hengemyra. Det å ikkje bruke appen er tryggare, og så gir det litt meir friksjon å bruke Facebook i nettlesaren. Det er litt meir tungvint, rett og slett. Og det er bra.

Eit anna tidssluk er alle nettsidene med nyheiter. Desse er óg laga for at folk skal henge der lengst mogleg. Både VG, Dagbladet, til og med NRK brukar alle triksa for at folk skal bli fanga i hamsterhjulet. Dei får betalt for det. Til og med hos Vårt Land kan eg rote meg vekk, og før eg veit ordet av det har det gått tjue minutt, og eg har havna på verdidebatt.no og les om kva Espen Ottosen meiner om ekteskapet som ramme for seksualitet. Slikt har eg ikkje tid til.

Slik temmer eg nyheitene

Eg brukar NetNewsWire for iPhone og iPad. NetNewsWire er ein RSS-lesar, men eg brukar den ikkje til å lese bloggane mine, der brukar eg Reeder, som eg har skrive om tidlegare. Eg går inn på NetNewsWire og veljer meg ut dei avisene eg trur eg kjem til å lese. Som regel er det berre å skrive URL-en, så kjem RSS-feeden opp. VG.no, for eksempel.

Fordelen med dette er at eg ikkje ser bilder, ikkje annonser, ikkje blinkande overskrifter. Eg får berre opp overskrift og ingress, så kan eg sjølv velje om det er vits i å klikke vidare, eller om det ser kjedeleg ut. Som oftast ser det kjedeleg ut.

Dersom det er noko eg faktisk vil lese, så kan eg klikke meg inn på sida, og kjapt klikke meg tilbake. Dersom det er noko eg vil lese seinare, lagrar eg det berre i Instapaper, så kan eg lese det når eg har tid.

Eg har ikkje blitt kvitt all scrollinga i livet mitt, men eg gjer stadig framgang. Eg brukar framleis Instagram, men det tenker eg er greitt. Twitter har eg rett og slett slutta å sjekke.

Ved å temme scrollinga frigjer eg mykje tid. Og den tida kan eg bruke til å lage ting og skrive ting, slik som denne bloggen.

Levande tankekart

Eg har tenkt ei stund på å skrive om digitale tankekart og korleis eg brukar dei, men eg har lurt på om det blir for omfattande og smalt. No har Mac-guruen Brett Terpstra imidlertid allereie skrive fyldig om akkurat dette, så da kan eg eigentleg berre henvise dit for den fulle forklaringa.

Eg brukar digitale tankekart til mange ting. Både til idémyldring, til å jobbe med disposisjon og til sjølve skrivinga.

I Mindnode går det an å lage svære og fine kart som eg kan flytte rundt på og forandre som eg vil, medan eg byttar på å jobbe på iPad, iPhone og Mac. På Mac kan eg bruke Marked til å forvandle kartet til eit dokument som eg kan sjå på samtidig som eg jobbar vidare med kartet.

Eg har skrive lange tekstar og rapportar på denne måten. Alt startar som eit dynamisk tankekart, der eg kan flytte rundt på boblene i kartet slik eg vil. Kvar boble blir til ei overskrift, og det går an å legge tekst inn i dei ulike boblene. På den måten kan eg skrive dokumentet nesten heilt ferdig i Mindnode. Til slutt eksporterer eg tankekartet som rein tekst, ferdig formatert i Markdown, og åpnar i Drafts, der det kan fortsette livet sitt som eit dokument.

Verktøya eg brukar for å jobbe med kunnskap

Eg har leita etter betre måtar å samle, sortere og koble kunnskap. Eg vil ha eit system som er enkelt å bruke og komplekst nok til å handtere alt eg treng. Det vil seie å sanke større eller mindre bitar av informasjon, utan at det ender opp i ein svær haug. Eg vil kunne finne igjen desse bitane enkelt, slik at eg kan bruke dei når eg treng dei. Og eg vil at dei relevante bitane skal dukke opp av seg sjølv.

Eg har sett etter eit verktøy som er kjapt og ukomplisert, men samtidig superkraftig.

Eg har sett på dei verkøya eg allereie brukar, og fleire nye. Enn så lenge har eg landa på mitt kjente og kjære Drafts. Det er appen eg brukar til omtrent alt av skriving, alt frå å hugse å kjøpe melk til å skrive lange rapportar. Det geniale med Drafts er at den er så enkel. Det kjem opp ei blank side, og så er det berre å skrive. Det er måten Drafts gjennomfører dette på som er så enkelt og genialt. Inn med teksten. Alt som skjer med teksten i etterkant kan eg finne ut av seinare. Magien til Drafts er at den har så vanvittig mange verktøy for å sende tekst vidare og omforme den til andre ting. Det kan vere å sende ein SMS, sette opp eit formelt brev, ein rapport, ein mail, ei hugseliste, kva som helst. Eg treng ikkje å tenke på utforminga sidan eg alltid skriv i Markdown, og kan velje den stilen eg vil ha seinare.

Men kan Drafts også brukast som min andre hjerne?

Det viser seg at Drafts kan lage lenker fram og tilbake, slik at det går an å knytte notat saman i eit sinnrikt system. Her er det mange nye verktøy i emning. Mange har snakka om Zettelkasten-metodikken, som går ut på å systematisk binde enkeltidéar saman på ein måte som gjer at nye idéar kan poppe opp organisk. Det fine med dagens teknologi er at det ikkje er nødvendig å bruke kartotekkort for å gjere dette. Alt kan gjerast frå lommecomputeren. Roam Research har fått mykje blest, men det er dyrt, og funkar ikkje på iPad. Obsidian er flott, og skal vere enkel å bruke, men den er heller ikkje laga for iPad, sjølv om det går an å jobbe via tekstfiler. Sidan iPad er min primære maskin, blir dette ein dealbreaker. Craft er den appen eg har hella mest mot, for den ser lekker ut, og den er skapt for iOS og MacOS. Men eg har ikkje investert tida som trengs for å lære det grundig nok til å bli hovudverktøyet mitt. Så da er det Drafts, enn så lenge.

Det fine er at eg treng ikkje å utelukkande bruke Drafts og kaste dei andre verktøya mine på båten. Eg kan lage meg ei enkel tekstbasert landingsside om eit tema, og lenke til alt muleg anna eg har lagra, gjennom det fiffige innebygde lenkesystemet til Apple. Det kan vere lenker til andre notat i Drafts, databasar i Airtable eller pdf-filer lagra i DEVONthink. Eg kan lage meg ei landingsside om folkemusikk, og så kan eg derifrå lynraskt finne fram til notebiblioteket mitt, spelelister, alt muleg. Det kule er at dette fungerer like bra på iPhone, iPad og Mac. På same måte kan eg lage meg mitt eige lille kontrollsenter der eg kjapt kan nå dokumenter i Google, Slack-kanalar, til og med e-postar.

Alt dette skriv David Sparks utførleg om. Og han er som vanleg verd å lytte til.

Eg likar når kompleks teknologi gjer tilgang på kunnskap enklare.

Det fine med nettet

Det går an å styre straumen av input som flaumar inn over oss via internett.

For min del er ikkje Facebook eller Twitter måten å gjere det på. Det fins betre måtar ein kan bruke internett. Det eg likar å bruke er RSS, som står for Real Simple Syndication, og som på norsk kan kallast «levande bokmerke». Bjørn Stærk har skrive ein god artikkel om dette.

Med RSS kan eg lage mitt eige, personleg tilpassa magasin. Det gjer eg ved å abonnere på ei nettside eller blogg via Feedly, for så å lese artiklane i Reeder. Det eg vil lese seinare, lagrar eg i Instapaper. Slik kan eg fokusere på lesing, og få inspirasjon til skriving, utan å åpne ei einaste nettside.

Gode råd til jobben

Nicholas Bate har mange fine lister. Her er ei liste med sju gode råd for arbeidsdagen, blant anna dette:

Don’t do e-mail first thing. Work your plan for the day; e-mail supports your plan. It is not the plan.

Eller dette:

Ask people to explain things in narrative format: verbally or in written narrative format not bullets in PowerPoint.

Det er så sant som det er sagt. Kor mange gode historier har eigentleg blitt fortalde med Powerpoint?

Sjå for øvrig: May the Force be with you, PowerPoint style.

Elegant kalkulator

Numbr

Dette er ei lita perle av eit verktøy. Å bruke Numbr føles som å rekne ut ting for hand på ein serviett, og så kjem svara opp av seg sjølv. (Veldig likt Soulver, men gratis, og enda enklare).

Numbr is a currency calculator combined with a notepad. You can use notes with numbers alongside each other. And all your numbers are instantly recalculated as you type.

Alt som er verd å vite

Eg har brukt utruleg mange timar på tips and tricks. På å lære om nye maskiner og programvare. Måtar å jobbe på, appar, snarvegar. Problemet er når eg brukar meir tid på å lære om potensialet ved ny teknologi, ny arbeidsflyt og nye system, enn faktisk å bruke det til å skape noko nyttig.

Ein ting eg kan slå fast etter årevis med lytting til podcastar og lesing av artiklar og googling om teknologi, produktivitet og tips og råd, er at David Sparks har gjort jobben med å finne ut alt som er verd å vite. Og han deler det. Han tilbyr skikkelig gode og grundige kurs der han formidlar akkurat det som er verd å vite om desse tinga. Ingenting å lure på lenger.

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén