Eg vurderer å gå fullt inn i Obsidian. Eg har brukt Craft ein del, som eg har skrive om tidlegare, men eg merkar at eg ikkje brukar lenkjefunksjonen i Craft så mykje som eg hadde håpa. Det er vakkert og estetisk i Craft, men etter å ha høyrt på podcastepisoden med Nick Milo i Mac Power Users og sett på videoane til Linking your Thinking, blir eg fascinert av den tekstbaserte enkelheten i Obsidian, og det grunnleggande ved programmet, nemleg å ikkje berre sanke tankar og idéar, men å setje dei saman til nye. Det blir som å ha ei kasse med lego. Det er mykje artigare å bygge noko enn å berre ha klossane liggande der. Etter å ha sett det dynamiske tankekartet som byggjer seg sjølv etter som Obsidian knyttar idéar saman, ser eg at dette er ein heilt unik og nyskapande måte å bygge kunnskap på. Eg har tusenvis av små notat som ligg i ein gigantisk digital haug, enten i Drafts, i Notater eller andre plassar. Dersom eg kan samle saman alle desse små notata og idéane og få dei til å koble seg saman av seg sjølv, så kan det bli ei skikkeleg sinnsforlengar, ein ”Extension of the Mind”, som Annie Murphy Paul skriv om i The Extended Mind, boka eg eg ikkje får ut av sinnet. Det er ikkje nok med éin måte å jobbe på. Jo nærare det digitale kan kome den fysiske verda, jo betre. Difor må vi ha verktøy som appellerer til ulike delar av sinnet.
Stikkord: david sparks
Sjølv om eg brukar ein god del av tida mi på telefonskjermen, har eg til gode å verkeleg tenkje gjennom korleis eg skal sette den opp. Eg lastar ned appar, slettar dei, ryddar opp med jamne mellom. Samtidig veit eg at det finst mykje ubrukt potensiale i denne kraftige mini-datamaskina. Sidan eg ikkje er glad i å ikkje få brukt ubrukt potensiale, har eg bestemt meg for å skvise ut mest mogleg funksjonalitet ut av min iPhone. Den var jo ikkje akkurat gratis heller.
Det eg vil er at telefonen skal hjelpe meg å få meir ut av tida mi, i staden for å stjele tida mi. Og så vil eg at den skal vere eit superverktøy, som ein liten digital versjon av Hakkespettboka eller oppfinningane til Petter Smart.
Eg er godt i gang. Nyleg gjekk eg gjennom David Sparks sitt kurs i Shortcuts. Der har eg lært korleis eg kan lage snarvegar for alt muleg, så eg har laga snarvegar for å eliminere Facebook-appen, for å kladde blogg-idéar, for å få opp alle dei kjedelege parkeringsappane til bilen med eitt tastetrykk, osv.
Inspirert av Home Screens-serien til David Sparks har eg lagt ut dei to første sidene på heimeskjermen min anno 2021. Dei appane eg har fremst er dei eg vil minne meg sjølv på å bruke. I docken min har eg dei tradisjonelle telefon- og meldingsappane. I tillegg har eg Drafts, som eg brukar til omtrent alt av tekst, og Pocket Casts for å lytte til podkastar. Eg brukar Reeder for å finne artiklar, Instapaper for å lese artiklar eg har lagra, og NetNewsWire er kjelda for nyheitskjeldene mine. I tillegg har eg eit par nyttige widgets frå Yr og Fantastical. Dei neste ti sidene på heimeskjermen gjenstår det å rydde opp i.
Kort fortalt vil eg altså at telefonen skal gi meg nyttig informasjon, i staden for å avbryte og distrahere. Og eg vil at den skal la meg lære, lese og lytte meir. Rett og slett ein superdatamaskin som gjer kvardagen enklare.
Så får vi sjå korleis heimeskjermen ser ut neste år.