Stikkord: kottke

Ein fin plass på nettet

Ein av favorittplassane mine på nettet har tatt permisjon på ubestemt tid. 

Når eg treng å bli inspirert – og ikkje deprimert – av det eg finn på nettet, så har eg aldri blitt skuffa av kottke.org. Det har eg mange gode erfaringar med. 

Jason Kottke deler det han blir fascinert av, og eg deler som regel fascinasjonen. Nettsida er ei gjennomtenkt, nøye utvald samling av tekst og bilder som viser kor flott og rar verda kan vere.

No har han tatt pause frå nettsida si. Eg håpar han brukar permisjonen godt, og at kjem sterkare og meir inspirert tilbake. Eg kjem til å sakne denne sida.

Livet

Denne oversikta her viser korleis heile livet kan sjå ut, alt på éin plansje. Eit år er faktisk berre 52 veker. Eit heilt liv er sjeldant lenger enn 90 år. Det er ikkje eit vanskeleg reknestykke. Likevel gjer det inntrykk å få det visualisert slik, svart på kvitt.

Så kort livet er.

Det er berre denne tida her vi kan rekne med å få tildelt. Det er eigentleg ikkje så mykje. Det er ingen vits å ikkje bestemme seg for å bruke det når ein først har det.

Denne artikkelen fann eg på kottke.org, ein av mine favorittbloggar, der eg óg fann denne fine videoen som handlar om det same.

Folk er fine

Eg diggar bloggen til Jason Kottke. Den er eit oppkome av fascinerande og engasjerande og morsomme artiklar, nøye plukka ut. Samtidig er det meir enn ei samling fun facts. Det er ei dybde i utvalet av tekstar, videoar og bilder som seier noko om det som er fint og fascinerande med folk. Som for eksempel ein rockelåt framført av 1000 bandmedlemmer på ein gong, og som lét overraskande fint. Eller om alle husa som er delt på midten i ein by i Tyskland. Eller ein gamal mann i Nederland som greier å parkere i ei veldig trang garasje. Eller som eg har skrive om før, det store tidsspennet eit menneskeliv kan favne.

Eg likar folk som er nysgjerrige på, og begeistra for, folk.

Det store spennet

Fortida er nærare enn vi trur. Den amerikanske borgarkrigen tok slutt i 1865, for 156 år sidan. Likevel blei det utbetalt krigspensjon til ei kvinne som døydde så seint som i fjor. I 2020 døydde óg enka etter ein veteran frå borgarkrigen.

Etterdønningane etter den store krigen om slaveriet går direkte inn i livet til menneske som lever i dag. Denne mannen sin far var slave. Han bur i Washington og er 88 år gamal.

Det finst fleire eksempel på at den fjerne fortida likevel ikkje er så fjern. Jason Kottke kallar dette The Great Span. Det store tidsspennet som eit menneske gjennom ein til to generasjonar kan rekke å dekke over, eller «the link across large periods of history by individual humans.»

Det finst sikkert fleire eksempel på dette i Norge i dag. Oldemora til ei jente i nabolaget døydde nyleg, 103 år gamal. Det betyr at ho opplevde to verdskrigar og to pandemiar. Eg veit ikkje om hennar oldemor blei like gamal, men i eit tenkt tilfelle kan altså ein nyleg nolevande person ha møtt ein person som var fødd i 1814.

“The past is never dead. It’s not even past.”

William Faulkner

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén