Stikkord: pkm

Obsidian

No har eg omsider kasta meg for alvor ut i Obsidian. Dette er ein app eg har utforska ei stund.

Det dukkar stadig opp spennande program innanfor det ein kallar for Personal Knowledge Management (PKM). Craft er eit slikt program, og det brukar eg no dagleg. Sidan Craft har blitt ein del av Setapp-abonnementet, kan eg bruke programmet fritt, utan begrensningar. Drafts, som er den appen eg brukar aller mest, fungerer på sett og vis som ein PKM-app også. Notion er eit anna veldig interessant program, som eg testar ut frå tid til anna.

Men tilbake til Obsidian. Obsidian er ein app som mange er opptekne av for tida. Eit kjenneteikn ved appar som denne er det å kunne kople saman små notat og kunne hoppe fram og tilbake mellom dei som ein slags personleg Wikipedia. Der er eg godt i gang med Craft, og delvis Drafts. Men det er noko Obsidian gjer som skiller seg ut, nemleg Graph View. Med den får eg opp ein slags interaktiv, bevegeleg stjernehimmel som viser trådar mellom alle dei ulike notata mine, og samanhengene blir veldig konkrete. Eg likar visuelle framstillingar av ting, difor appellerer tankekart til meg. Men i motsetjing til tankekarta eg lagar sjølv i Mindnode, konstruerer Obsidian heilt eigne, dynamiske tankekart som viser relasjonen mellom alt eg har notert. Djupt fascinerande og nesten litt magisk.

Tenk om eg hadde hatt alle desse verktøya då eg studerte for tjue år sidan. Då hadde eg nok ikkje hatt like mange permar lagra i boda som eg har i dag.

Tanketrådar

Eg vurderer å gå fullt inn i Obsidian. Eg har brukt Craft ein del, som eg har skrive om tidlegare, men eg merkar at eg ikkje brukar lenkjefunksjonen i Craft så mykje som eg hadde håpa. Det er vakkert og estetisk i Craft, men etter å ha høyrt på podcastepisoden med Nick Milo i Mac Power Users og sett på videoane til Linking your Thinking, blir eg fascinert av den tekstbaserte enkelheten i Obsidian, og det grunnleggande ved programmet, nemleg å ikkje berre sanke tankar og idéar, men å setje dei saman til nye. Det blir som å ha ei kasse med lego. Det er mykje artigare å bygge noko enn å berre ha klossane liggande der. Etter å ha sett det dynamiske tankekartet som byggjer seg sjølv etter som Obsidian knyttar idéar saman, ser eg at dette er ein heilt unik og nyskapande måte å bygge kunnskap på. Eg har tusenvis av små notat som ligg i ein gigantisk digital haug, enten i Drafts, i Notater eller andre plassar. Dersom eg kan samle saman alle desse små notata og idéane og få dei til å koble seg saman av seg sjølv, så kan det bli ei skikkeleg sinnsforlengar, ein ”Extension of the Mind”, som Annie Murphy Paul skriv om i The Extended Mind, boka eg eg ikkje får ut av sinnet. Det er ikkje nok med éin måte å jobbe på. Jo nærare det digitale kan kome den fysiske verda, jo betre. Difor må vi ha verktøy som appellerer til ulike delar av sinnet.

Craft & Drafts

No ser det ut som eg skal skrive om ølbrygging, men dette handlar altså om programvare. 

Eg har kome over mykje gull i jakta på det perfekte datasystemet. Det er dyktige folk der ute som lagar kvalitetsprogram for Mac og iOS. Koblinga av estetikk og funksjonalitet, det er målet dei beste strebar etter. 

Drafts

Drafts er alt muleg-programmet mitt. Alt av tekst havnar der først. Alt frå huskelappar og handlelister til dikt, dagbøker, omfattande rapportar, database og tekstarkiv. Eg kan bruke det til alt. Det er ufatteleg kjapt å komme i gang med, og det er uendeleg mykje ein kan gjere med det. Drafts har vore grunnmuren i tekstbehandlinga mi lenge. I tillegg til å vere ein superkjapp og enkel måte å notere ned tekst på, er Drafts eit kraftig verktøy for tekstbehandling og filorganisering.
Eg har eg brukt Drafts som eit oversiktsbord. Eg kan linke saman notater, lage arbeidsområder og prosjektdokument der alt er kobla saman og eg kan finne fram kjapt. Alt er tekstbasert og genialt enkelt og nedstrippa. Eg kunne kanskje ha klart meg med Drafts. Men eg har iblant sakna noko litt meir visuelt. Då kom eg over Craft. 

Craft

Craft er eit vakkert program. Smidig, oversiktleg, visuelt og det gjer all informasjonen min lett tilgjengeleg. Craft er eit oversiktsbord, der eg lett kan finne fram til alt eg treng av informasjon. Alt kan linkast saman med alt, og det fungerer like bra på Mac, telefon og iPad. Eg likar programvare som, i tillegg til å vere kraftig og funksjonell, I tillegg er pent og gøy og innbydande å bruke.

Craft fungerer no som dashbordet mitt der eg kan å få oversikt og klikke meg vidare til andre ting eg jobbar med. Herifrå kan eg koble meg kjapt vidare til Airtable, DEVONthink, Google docs, Drafts eller kva anna det måtte vere. Det er estetisk, oversiktleg, multifunksjonelt og enkelt å bruke. Programvare på sitt beste. 

Eg er likevel ikkje heilt einig med meg sjølv om når det er best å bruke kjappe, tekstbaserte Drafts og når det er best å bruke vakre, visuelle Craft. Det skal eg etterkvart finne ut av. 

Verktøya eg brukar for å jobbe med kunnskap

Eg har leita etter betre måtar å samle, sortere og koble kunnskap. Eg vil ha eit system som er enkelt å bruke og komplekst nok til å handtere alt eg treng. Det vil seie å sanke større eller mindre bitar av informasjon, utan at det ender opp i ein svær haug. Eg vil kunne finne igjen desse bitane enkelt, slik at eg kan bruke dei når eg treng dei. Og eg vil at dei relevante bitane skal dukke opp av seg sjølv.

Eg har sett etter eit verktøy som er kjapt og ukomplisert, men samtidig superkraftig.

Eg har sett på dei verkøya eg allereie brukar, og fleire nye. Enn så lenge har eg landa på mitt kjente og kjære Drafts. Det er appen eg brukar til omtrent alt av skriving, alt frå å hugse å kjøpe melk til å skrive lange rapportar. Det geniale med Drafts er at den er så enkel. Det kjem opp ei blank side, og så er det berre å skrive. Det er måten Drafts gjennomfører dette på som er så enkelt og genialt. Inn med teksten. Alt som skjer med teksten i etterkant kan eg finne ut av seinare. Magien til Drafts er at den har så vanvittig mange verktøy for å sende tekst vidare og omforme den til andre ting. Det kan vere å sende ein SMS, sette opp eit formelt brev, ein rapport, ein mail, ei hugseliste, kva som helst. Eg treng ikkje å tenke på utforminga sidan eg alltid skriv i Markdown, og kan velje den stilen eg vil ha seinare.

Men kan Drafts også brukast som min andre hjerne?

Det viser seg at Drafts kan lage lenker fram og tilbake, slik at det går an å knytte notat saman i eit sinnrikt system. Her er det mange nye verktøy i emning. Mange har snakka om Zettelkasten-metodikken, som går ut på å systematisk binde enkeltidéar saman på ein måte som gjer at nye idéar kan poppe opp organisk. Det fine med dagens teknologi er at det ikkje er nødvendig å bruke kartotekkort for å gjere dette. Alt kan gjerast frå lommecomputeren. Roam Research har fått mykje blest, men det er dyrt, og funkar ikkje på iPad. Obsidian er flott, og skal vere enkel å bruke, men den er heller ikkje laga for iPad, sjølv om det går an å jobbe via tekstfiler. Sidan iPad er min primære maskin, blir dette ein dealbreaker. Craft er den appen eg har hella mest mot, for den ser lekker ut, og den er skapt for iOS og MacOS. Men eg har ikkje investert tida som trengs for å lære det grundig nok til å bli hovudverktøyet mitt. Så da er det Drafts, enn så lenge.

Det fine er at eg treng ikkje å utelukkande bruke Drafts og kaste dei andre verktøya mine på båten. Eg kan lage meg ei enkel tekstbasert landingsside om eit tema, og lenke til alt muleg anna eg har lagra, gjennom det fiffige innebygde lenkesystemet til Apple. Det kan vere lenker til andre notat i Drafts, databasar i Airtable eller pdf-filer lagra i DEVONthink. Eg kan lage meg ei landingsside om folkemusikk, og så kan eg derifrå lynraskt finne fram til notebiblioteket mitt, spelelister, alt muleg. Det kule er at dette fungerer like bra på iPhone, iPad og Mac. På same måte kan eg lage meg mitt eige lille kontrollsenter der eg kjapt kan nå dokumenter i Google, Slack-kanalar, til og med e-postar.

Alt dette skriv David Sparks utførleg om. Og han er som vanleg verd å lytte til.

Eg likar når kompleks teknologi gjer tilgang på kunnskap enklare.

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén