Stikkord: tips Page 1 of 2

Tips for å bli meir produktiv II

Ikkje start dagen med mail.

Å starte dagen med mail er å la andre folk sette agendaen din. Og andre folk bryr seg ikkje om agendaen din.

Start heller dagen med ein kaffikopp, penn og papir, og din eigen plan.

Folk kan vente.

Tips for å bli meir produktiv

Stoppe opp. Sette seg ned. Tenke seg om.

Teikne sakte med ein god penn på eit godt papir.

Å starte dagen slik er det beste produktivitetstipset eg veit om.

Livstips å følge

Eg skal prøve å gi meg sjølv enkle beskjedar.

Å verne meg frå scrolling

Ein av vanane eg held på å innarbeide handlar om å verne meg sjølv frå scrolling. Scrolling er djevelens verk. Det er den nye røykinga. I alle fall den nye zappinga. På 90-talet brukte eg mykje tid på zapping. Eg sat i sofaen og zappa mellom MTV og NRK eller SVT eller ein av dei andre, veldig få kanalane vi hadde. Eg zappa og zappa. I timesvis. Kanskje kom det noko interessant, kanskje ikkje. Eg lærte meg i alle fall greitt engelsk, og eg har grei kontroll på populærmusikken frå den tida. Stort anna av verdi kom det ikkje ut av det.

I dag er det ingen som bryr seg om zapping. No handlar det om scrolling. Scrolling på på Facebook. Instagram. Twitter. Alskens nyheitsnettsider. Scrolling og scrolling.

Facebook er i seg ei vonde, eit mektig og hensynslaust selskap som gjer alt for å halde folk fanga i det evinnelege sirkuset sitt. Facebook er bråkete og gir meg dårleg humør. Det kjennest iblant som ein gladiatorarena, full av slåssing og krangling.

Men iblant skjer det bra ting der. Nyttige, hyggelege ting. Interessante arrangement og merkedagar. Og det er jo trass alt der folk er å finne for tida. Men uansett kor hyggeleg det tidvis måtte vere der, blir eg fanga i nyheitsstraumen. Og det vil eg gjere noko med.

Slik temmer eg Facebook

Eg har sletta Facebook-appen. I staden har eg oppretta ein snarveg i Shortcuts som eg har kalla «Facebook» og lagra på heim-skjermen. Når eg trykker på den (eller påkallar den via Siri) kjem det fram ein meny. Der kan eg velje mellom bokmerker som fører meg akkurat dit eg skal på Facebook, utan å gå vegen om den slu nyheitsstraumen. Slik kan eg gå rett på familiegruppa, klassegruppa, eller andre oppdateringar som eg sjølv har vald ut. Alt for å unngå å sitje fast i hengemyra. Det å ikkje bruke appen er tryggare, og så gir det litt meir friksjon å bruke Facebook i nettlesaren. Det er litt meir tungvint, rett og slett. Og det er bra.

Eit anna tidssluk er alle nettsidene med nyheiter. Desse er óg laga for at folk skal henge der lengst mogleg. Både VG, Dagbladet, til og med NRK brukar alle triksa for at folk skal bli fanga i hamsterhjulet. Dei får betalt for det. Til og med hos Vårt Land kan eg rote meg vekk, og før eg veit ordet av det har det gått tjue minutt, og eg har havna på verdidebatt.no og les om kva Espen Ottosen meiner om ekteskapet som ramme for seksualitet. Slikt har eg ikkje tid til.

Slik temmer eg nyheitene

Eg brukar NetNewsWire for iPhone og iPad. NetNewsWire er ein RSS-lesar, men eg brukar den ikkje til å lese bloggane mine, der brukar eg Reeder, som eg har skrive om tidlegare. Eg går inn på NetNewsWire og veljer meg ut dei avisene eg trur eg kjem til å lese. Som regel er det berre å skrive URL-en, så kjem RSS-feeden opp. VG.no, for eksempel.

Fordelen med dette er at eg ikkje ser bilder, ikkje annonser, ikkje blinkande overskrifter. Eg får berre opp overskrift og ingress, så kan eg sjølv velje om det er vits i å klikke vidare, eller om det ser kjedeleg ut. Som oftast ser det kjedeleg ut.

Dersom det er noko eg faktisk vil lese, så kan eg klikke meg inn på sida, og kjapt klikke meg tilbake. Dersom det er noko eg vil lese seinare, lagrar eg det berre i Instapaper, så kan eg lese det når eg har tid.

Eg har ikkje blitt kvitt all scrollinga i livet mitt, men eg gjer stadig framgang. Eg brukar framleis Instagram, men det tenker eg er greitt. Twitter har eg rett og slett slutta å sjekke.

Ved å temme scrollinga frigjer eg mykje tid. Og den tida kan eg bruke til å lage ting og skrive ting, slik som denne bloggen.

Det perfekte verktøyet

Jakta på det perfekte oppgåvesystemet er ein slags heilag gral. Eg har brukt lang tid på å finne dei beste metodane, systema og programma, slik at eg kan bli produktiv. Så stoppar det gjerne opp når eg innser at det er eg som må gjere gjeremåla, programmet gjer dei ikkje for meg.

Brent Simmons seier at det perfekte oppgåvesystemet er ein illusjon, og det har han nok rett i.

Here’s what you need to know: it’s a mirage…. There’s no getting out of this fact: these apps are all going to take more constant input from you than you’d wish for. They don’t take away the need for some amount of self-discipline to use them effectively.

Brent simmons

Eg likar å finne nye måtar å gjere ting på. Eg likar det kanskje litt for godt. Eg har brukt mykje tid på å sjekke ut, lese om, teste ut og fikle med programvare for å gjere oppgåver. Tid som i og for seg kunne ha blitt brukt til å faktisk gjere oppgåvene.

Men så har eg jo plukka opp ein heil del gjennom alle åra med utforsking av alt mogleg innan produktivitet og teknologi. Etter at eg kom over Merlin Mann og nettsida hans 43folders tilbake i 2006, oppdaga eg eit herleg univers av nerdar og geni. Merlin Mann bygde vidare på David Allens metodikk Getting Things Done (GTD), som blei startskotet for ein heil jungel av appar, bøker og podcasts, blant anna Mac Power Users, som eg har høyrt på sidan starten i 2009. Eg skaffa meg Omnifocus då det kom ut rundt same tid, men abonnementet blei til slutt for kostbart, så eg testa ut billigare løysingar, som blant anna Todoist.

Gjennom Setapp-abonnementet mitt testar eg no ut 2do og Noteplan 3. Eg har også vore innom Taskpaper, og ikkje minst Things, som eg likar godt, og nok kjem til å lande på.

I tillegg kan eg nemne at eg brukar eit analogt system inspirert av Bullet Journal, med gode pennar og fine notatbøker, men det får eg heller skrive om ein annan gong.

I bunn og grunn handlar det ikkje om å finne det perfekte programmet, men å skaffe seg gode rutinar og vanar for å få ting gjort i det daglege. Så der har eg ein del å jobbe med. I mellomtida er det gøy å teste ut nye verktøy. Og det er eigentleg heilt greitt.

Levande tankekart

Eg har tenkt ei stund på å skrive om digitale tankekart og korleis eg brukar dei, men eg har lurt på om det blir for omfattande og smalt. No har Mac-guruen Brett Terpstra imidlertid allereie skrive fyldig om akkurat dette, så da kan eg eigentleg berre henvise dit for den fulle forklaringa.

Eg brukar digitale tankekart til mange ting. Både til idémyldring, til å jobbe med disposisjon og til sjølve skrivinga.

I Mindnode går det an å lage svære og fine kart som eg kan flytte rundt på og forandre som eg vil, medan eg byttar på å jobbe på iPad, iPhone og Mac. På Mac kan eg bruke Marked til å forvandle kartet til eit dokument som eg kan sjå på samtidig som eg jobbar vidare med kartet.

Eg har skrive lange tekstar og rapportar på denne måten. Alt startar som eit dynamisk tankekart, der eg kan flytte rundt på boblene i kartet slik eg vil. Kvar boble blir til ei overskrift, og det går an å legge tekst inn i dei ulike boblene. På den måten kan eg skrive dokumentet nesten heilt ferdig i Mindnode. Til slutt eksporterer eg tankekartet som rein tekst, ferdig formatert i Markdown, og åpnar i Drafts, der det kan fortsette livet sitt som eit dokument.

Maskinskriving

Ungane spurte meg her om dagen om kva eg har fått mest bruk for av det eg lærte på skulen.

Det var eit veldig godt spørsmål.

Det er nemleg ikkje så lett å sette fingeren på noko eg faktisk har fått bruk for. Neppe divisjonsoppstilling på rutepapir. Ein ting som eg derimot har fått bruk for er korleis bruke trykkblyant for å skrive notar på linjert notepapir.

Svaret på kva eg har fått aller mest bruk for av det eg lærte på skulen, er enkelt. Det er nemleg eitt fag eg har brukt desidert mest av alle; valfaget eg tok i 8. klasse på Gulset ungdomsskole.

Faget heitte maskinskriving, og etter at eg lærte meg touch-metoden på ei gamal skrivemaskin har eg brukt metoden kvar dag. Livet mitt ville ha vore svært annleis utan. Omtrent like nyttig som svømming. Som for øvrig er ein annan ting eg har fått bruk for, når eg tenker meg om.

Verktøya eg brukar for å jobbe med kunnskap

Eg har leita etter betre måtar å samle, sortere og koble kunnskap. Eg vil ha eit system som er enkelt å bruke og komplekst nok til å handtere alt eg treng. Det vil seie å sanke større eller mindre bitar av informasjon, utan at det ender opp i ein svær haug. Eg vil kunne finne igjen desse bitane enkelt, slik at eg kan bruke dei når eg treng dei. Og eg vil at dei relevante bitane skal dukke opp av seg sjølv.

Eg har sett etter eit verktøy som er kjapt og ukomplisert, men samtidig superkraftig.

Eg har sett på dei verkøya eg allereie brukar, og fleire nye. Enn så lenge har eg landa på mitt kjente og kjære Drafts. Det er appen eg brukar til omtrent alt av skriving, alt frå å hugse å kjøpe melk til å skrive lange rapportar. Det geniale med Drafts er at den er så enkel. Det kjem opp ei blank side, og så er det berre å skrive. Det er måten Drafts gjennomfører dette på som er så enkelt og genialt. Inn med teksten. Alt som skjer med teksten i etterkant kan eg finne ut av seinare. Magien til Drafts er at den har så vanvittig mange verktøy for å sende tekst vidare og omforme den til andre ting. Det kan vere å sende ein SMS, sette opp eit formelt brev, ein rapport, ein mail, ei hugseliste, kva som helst. Eg treng ikkje å tenke på utforminga sidan eg alltid skriv i Markdown, og kan velje den stilen eg vil ha seinare.

Men kan Drafts også brukast som min andre hjerne?

Det viser seg at Drafts kan lage lenker fram og tilbake, slik at det går an å knytte notat saman i eit sinnrikt system. Her er det mange nye verktøy i emning. Mange har snakka om Zettelkasten-metodikken, som går ut på å systematisk binde enkeltidéar saman på ein måte som gjer at nye idéar kan poppe opp organisk. Det fine med dagens teknologi er at det ikkje er nødvendig å bruke kartotekkort for å gjere dette. Alt kan gjerast frå lommecomputeren. Roam Research har fått mykje blest, men det er dyrt, og funkar ikkje på iPad. Obsidian er flott, og skal vere enkel å bruke, men den er heller ikkje laga for iPad, sjølv om det går an å jobbe via tekstfiler. Sidan iPad er min primære maskin, blir dette ein dealbreaker. Craft er den appen eg har hella mest mot, for den ser lekker ut, og den er skapt for iOS og MacOS. Men eg har ikkje investert tida som trengs for å lære det grundig nok til å bli hovudverktøyet mitt. Så da er det Drafts, enn så lenge.

Det fine er at eg treng ikkje å utelukkande bruke Drafts og kaste dei andre verktøya mine på båten. Eg kan lage meg ei enkel tekstbasert landingsside om eit tema, og lenke til alt muleg anna eg har lagra, gjennom det fiffige innebygde lenkesystemet til Apple. Det kan vere lenker til andre notat i Drafts, databasar i Airtable eller pdf-filer lagra i DEVONthink. Eg kan lage meg ei landingsside om folkemusikk, og så kan eg derifrå lynraskt finne fram til notebiblioteket mitt, spelelister, alt muleg. Det kule er at dette fungerer like bra på iPhone, iPad og Mac. På same måte kan eg lage meg mitt eige lille kontrollsenter der eg kjapt kan nå dokumenter i Google, Slack-kanalar, til og med e-postar.

Alt dette skriv David Sparks utførleg om. Og han er som vanleg verd å lytte til.

Eg likar når kompleks teknologi gjer tilgang på kunnskap enklare.

Å tenke er ei oppgåve

Eg har alltid lister. Fleire av dei. Ofte brukar eg meir tid på oppgåvelistene enn på oppgåvene som står på listene. Eg finn stadig nye måtar å skrive oppgåvelister på, og kan høyre på podkastar om forskjellige appar å lage oppgåvelister med. Men når det kjem til kva oppgåver som skal stå på desse oppgåvelistene, så er det ikkje alltid like gjennomtenkt.

Det er nemleg éi bestemt oppgåve som eg burde ha på oppgåvelista mi, men som eg forsømer.

Michael Wade skriv om det her:

Looking back, there was one chore that I should have put on every list and saved time for every day.

That missing item was «Thinking.»

Etter kvart som eg legg til rette for å lese, passar det fint å legge til rette for å tenke.

Det fine med nettet

Det går an å styre straumen av input som flaumar inn over oss via internett.

For min del er ikkje Facebook eller Twitter måten å gjere det på. Det fins betre måtar ein kan bruke internett. Det eg likar å bruke er RSS, som står for Real Simple Syndication, og som på norsk kan kallast «levande bokmerke». Bjørn Stærk har skrive ein god artikkel om dette.

Med RSS kan eg lage mitt eige, personleg tilpassa magasin. Det gjer eg ved å abonnere på ei nettside eller blogg via Feedly, for så å lese artiklane i Reeder. Det eg vil lese seinare, lagrar eg i Instapaper. Slik kan eg fokusere på lesing, og få inspirasjon til skriving, utan å åpne ei einaste nettside.

Page 1 of 2

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén