Stikkord: usa

Ein lærar treng å lære

Eg synest det er veldig spesielt når folk skryt av eigen uvitenheit. I alle fall når dei gjer det i ein offentleg kronikk, og enda meir når dei stiller opp på Dagsnytt 18 for å avsløre det enda meir.

Kronikkforfattaren er lærar på Oslo aust, noko som skal gi ei slags fjær i hatten og gi kredibilitet når det er snakk om rasisme. Det funkar ikkje.

Kronikken i seg sjølv er pinleg lesnad.

Det virkar som det ikkje går an å påpeike rasisme i Norge utan at nokon dreg “woke”-kortet. Det har blitt ein beleilig hersketeknikk å kansellere antirasistiske standpunkt ved å vise til det evinnelege woke-spøkelset.


Den slitte klisjéen “Norge er ikkje USA” dukkar óg opp. Den har eg høyrt før.

Meir skremmande blir det når Anne Herre Bisgaard omtalar antirasistisk arbeid nesten som om det var ein epidemi. «Vi lever i et samfunn der woke-bevegelsen, med sin kamp mot skjult rasisme og hvite privilegier strømmer gjennom sosiale medier og rett inn i klasserommene våre

Motdebattantane i studio, Edvard Botterli Udnæs og Nancy Herz er kloke og tålmodige. Meir tålmodige enn det eg hadde vore. Eg hadde berre sagt: kom deg heim og les deg opp! Start med å lese denne, denne, denne, denne eller denne. Det vil du og elevane dine nyte godt av.

Importerte idéar

Det finst mange merkelege argument mot å drive antirasistisk arbeid. Blant dei merkelegaste er idéen om at ein smuglar til seg framande amerikanske idéar. Denne veka dukka dette argumentet opp på Dagsnytt 18, i ein debatt om den nye handboka mot rasisme frå Minotenk.

Lisa Esohel Knudsen argumenterer roleg og sakleg om temaet, ho veit korleis det faktisk er å vekse opp med rasisme i dagens Norge. Medan denne professor emeritus Kaare Skagen viser at han aldri kjem til å skjøne kva han snakkar om, sidan han tydelegvis bur i si eiga verd, teoretisk fri for rasisme.

For det første tar det seg jo aldri pent ut å argumentere mot antirasistisk arbeid. Det er nok av sterke krefter som jobbar på feil side av denne saka.

Påstanden om at antirasistisk arbeid inneheld eit slags framand, importert tankegods frå Amerika er så snever og gamaldags at sjølv grunnlovsfedrene frå 1814 framstår som moderne. Dei lot seg jo villig inspirere av importert amerikansk tankegods. Til og med flagget vårt er inspirert av USA. Å tilpasse internasjonale idéar til norsk kontekst har vi gjort bestandig.

I tillegg er det veldig pussig at dei insisterer på at moderne antirasistisk arbeid er ei amerikansk greie. Då kan dei ikkje ha fulgt med på debattane i Brasil.

Det dei eigentleg prøvar å seie med dette argumentet, er at rasisme ikkje er så viktig. Eigentleg fins det ikkje rasisme i lille, snille Norge, så vi treng ikkje å forhalde oss til det.

Dette minnar meg faktisk om noko eg ofte høyrde ofte i Brasil då temaet kom opp. Rasisme? Her? Nei, det er ikkje så ille her. Det er i Amerika det er ille.
Ikkje her.

Bokhandelen i Texas

Ei inspirerande historie om eit par som starta ein bokhandel i Texas akkurat medan pandemien traff, fordi dei meiner bøker er viktige.

«Good things happen in bookstores. »

Det store spennet

Fortida er nærare enn vi trur. Den amerikanske borgarkrigen tok slutt i 1865, for 156 år sidan. Likevel blei det utbetalt krigspensjon til ei kvinne som døydde så seint som i fjor. I 2020 døydde óg enka etter ein veteran frå borgarkrigen.

Etterdønningane etter den store krigen om slaveriet går direkte inn i livet til menneske som lever i dag. Denne mannen sin far var slave. Han bur i Washington og er 88 år gamal.

Det finst fleire eksempel på at den fjerne fortida likevel ikkje er så fjern. Jason Kottke kallar dette The Great Span. Det store tidsspennet som eit menneske gjennom ein til to generasjonar kan rekke å dekke over, eller «the link across large periods of history by individual humans.»

Det finst sikkert fleire eksempel på dette i Norge i dag. Oldemora til ei jente i nabolaget døydde nyleg, 103 år gamal. Det betyr at ho opplevde to verdskrigar og to pandemiar. Eg veit ikkje om hennar oldemor blei like gamal, men i eit tenkt tilfelle kan altså ein nyleg nolevande person ha møtt ein person som var fødd i 1814.

“The past is never dead. It’s not even past.”

William Faulkner

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén